Evgeni Malkins fremtid ligger fortsatt i Pittsburgh. Her er han med Conn Smythe Trophy etter finaleseieren over Red Wings i 2009. (Foto: wstera2/Flickr)

Skrevet av: Kjell Reidar Stokdal.

Den russiske superstjernens gjeldene kontrakt utløper etter neste sesong. Nå kan derimot resten av klubbene i NHL se langt etter å forsterke laget med Evgeni Malkin, som i dag signerte en ny kontrakt som starter f.o.m 2014/15 sesongen.

Den nye kontrakten strekker seg over 8 år og koster 76 millioner dollar. Dette betyr en caphit på 9,5 mill. og kaptein Sidney Crosby (8,8 mill caphit) vil dermed tjene mindre enn Malkin.

Evgeni Malkin er den tredje spilleren i Penguins historie som har vunnet Art Ross (2009, 2012) mer enn en gang. Mario Lemieux og Jaromir Jagr er de andre to. Han har også vunnet Hart Trophy (2012), Ted Lindsay Award (2012), Calder Trophy (2007) og Conn Smythe Trophy (2009).

Kilde: pittsburghpenguins.com

Åttendelsfinalene, eller Conference-kvartfinalene om du vil spilles slik:

Pittsburgh Penguins(1) – New York Islanders(8)
Montreal Canadiens(2) – Ottawa Senators(7)
Washington Capitals(3)  - New York Rangers(6)
Boston Bruins(4) – Toronto Maple Leafs(5)

Chicago Blackhawks(1) – Minnesota Wild(8)
Anaheim Ducks(2) – Detroit Red Wings(7)
Vancouver Canucks(3) – San Jose Sharks(6)
St. Louis Blues(4) – Los Angeles Kings(5)

Eastern Conference

Pittsburgh Penguins – New York Islanders

I Eastern Conference har først og fremst Pittsburgh Penguins gått “All-Inn”, tradet til seg veteranene Jarome Iginla, Brenden Morrow og Douglas Murray som alle er svært sultne på Playoff-suksess. I tillegg har de hentet inn vingen Jussi Jokinen for å fylle ut angrepsrekkene. Det skal samtidig sies at Pittsburgh har hatt endel skader på sentrale spillere denne sesongen, både Crosby, Malkin og Letang har alle vært ute med skader i perioder.

New York Islanders derimot, har satset på å bygge et lag med unge spillere i flere år nå. De er litt der hvor Pittsburgh var for 6 år siden, med de unge spillerne John Tavares, Josh Bailey, Frans Nielsen og  Michael Grabner som alle har hatt fremskritt og fortsetter å ha progresjon, samtidig har de flere veteraner i backrekka og i mål som gir de en viss trygghet. Lagene har hatt en del temperatur seg imellom i grunnserien de siste sesongene, og se ikke bort i fra at dette blir en fysisk serie. Hvis du ser denne serien, så ha det i bakhodet at det kan være dagens stjerner mot fremtidens stjerner du ser på.

Montreal Canadiens – Ottawa Senators

Årets første kanadiske oppgjør. Montreal avsluttet sesongen sterkt, og istedenfor ærkefiendeoppgjør mot Toronto, fikk de en annen kanadisk motstander i Ottawa. Hovedgrunnen til Montreal sin sterke sesong ligger hovedsakelig i de bakre rekkene, med Andrei Markov og P.K. Subban i backrekka og Carey Price i målet. Lenger frem i banen har Max Pacioretty virkelig kommet tilbake fra skade og dratt laget med seg. I tillegg har laget rutine i Tomas Plekanec og Brian Gionta, samt ungdommelighet i Lars Eller, Brendan Gallagher og Alex Galchenyuk. Et spennende ungt lag med hovedtrener Michel Therrien som vet hvordan å bruke talentfulle spillere.

Ottawa er egentlig ganske like Montreal i spillestilen. De har bygget et lag basert på hard arbeidsmoral og fokus på god defensiv posisjonering. Samtidig vil de være offensive, selv om de ikke helt har fått det ut i år. Scoret minst av lagene som kvalifiserte seg for sluttspillet, men slapp også inn nest minst. Kapteinen Alfredsson skal jobbe hardt for å få dette laget hele veien, men de har potensiale til å vinne flere serier. Craig Andersson i mål har vært god i år, og om Erik Karlsson kommer tilbake og gjør det han gjorde før skaden, og de andre to svenskene Jakob Silfverberg og Mika Zibanejad fortsetter sitt gode spill, så pass opp.

Washington Capitals  - New York Rangers

Washington var dømt nord og ned etter en elendig serieåpning på det som ble en kort sesong, hvor de hadde noe sånt som 2-8-1 etter en 10-11 kamper. De fleste hadde både avskrevet laget, Alexander Ovechkin og Mike Green, og mente at her måtte det en såkalt “shake up” til for å få laget tilbake på sporet neste sesong. Men, etterhvert fikk de skikkelig fart på skuta. Ovechkin scoret flest mål i hele ligaen, Green scoret 9 mål på de siste 15 kampene fra blålinja og i andre halvdel av sesongen hadde de en periode hvor de gikk 15-2-2 på 19 kamper og sikret dermed divisjonseier.

Rangers var i “krise” tidligere i sesongen, og det var stor diskusjon på om de i det hele tatt skulle nå sluttspillet, rett og slett fordi de ikke scoret mål og fordi Marc Staal ble skadet. Overraskelsen ble stor da Gaborik ble tradet bort før trade deadline, men spillerne de fikk tilbake har gjort godt ifra seg, og alle tre scoret faktisk i første kamp for klubben. Derek Stepan har hatt en fantastisk sesong, tatt plassen som førstecenter. Rick Nash scoret nok en gang over 20 mål og kaptein Ryan Callahan gir alltid hundre prosent selv om han ikke lykkes hver gang. Så skal det sies, Mats Zuccarello er tilbake, og det var etter at han var tilbake at de løsnet for spillerne offensivt. Om han var den store årsaken? Hvem vet. Han var ihvertfall en av de utløsende faktorene for at det løsnet litt mer spillemessig. Målvaktsduellen skal bli interessant. Holtby vs. Lundqvist. Uansett er det sikkert, flere stjerner vil dra skuffet hjem etter denne serien.

Boston Bruins – Toronto Maple Leafs

For å ta det første først. Toronto er tilbake i sluttspillet for første gang på 9 år! Og…Jaromir Jagr spiller for Boston!

Boston har hatt en sesong helt på det jevne. Det er ikke det laget som scorer mest i ligaen, men de er blant de beste defensivt, og er vanskelige å spille i mot. De har en av ligaens beste backer i Zdeno Chara og en av ligaens beste defensive forwards i Patrice Bergeron. Så laget vil alltid være med i kampen selv om de ikke scorer så mye mål. Offensivt er det Brad Marchand, Nathan Horton og Tyler Seguin som må score målene. Når man da i tillegg har fått inn playmakeren Jaromir Jagr, så kanskje det kan få et par til som fremtredene målscorere, for egentlig er det mange som bidrar i Boston, men det kunne nok løsnet litt mer for noen.

I Toronto er det “playoff-fever”. En av ligaens mest tradisjonsrike klubber er tilbake for første gang på lenge, og det blir spesielt for Phil Kessel som skal spille mot laget han ble tradet bort fra. Og han har tradisjonelt sett slitt mot Boston. Men, laget har andre spillere som kan bidra offensivt også.  Både Nazem Kadri og James van Riemsdyk vet hvor målet står, og både Tyler Bozak og Joffrey Lupul kan være med, hvis spillet flyter. Laget er også forholdsvis ungt, så det blir interessant å se hvordan spillerne tåler Playoffs-presset, og om de klarer å hamle opp med laget som vant for to år siden. I backrekka har de Dion Phaneuf som fortsatt er en av ligaens bedre backer, og de har både ungdommelighet og veteranskap her som tilsier at skulle de gå på en liten “hot-streak” så kan det bli en farlig motstander å møte. Målvaktsduellen mellom Rask og Reimer er også en duell i duellen. Forholdsvis mye press på begge to. Spørsmålet er hvilket lag som takler presset, og hvem som bukker under.

Western Conference

Chicago Blackhawks – Minnesota Wild

Sesongens ubestridte ener i grunnserien var Chicago. Med en av ligaens beste “two-way”-spiller i kapteinen Jonathan Toews og matchvinneren fra Stanley Cup i 2010 Patrick Kane, så vil Chicago alltid være en trussel offensivt. Når du i tillegg kan legge til Marian Hossa, Patrick Sharp og rookie Brandon Saad, så sier det seg selv at du må forsvare deg godt om du har ambisjoner om å slå ut årets President’s Trophy-vinner. Defensivt har de en av ligaens beste backer i Duncan Keith og Brent Seabrook. Spørsmålet foran årets sesong var om burvokterne var gode nok, men det har Corey Crawford og Ray Emery forbilledlig vist, at de har det som skal til for å stå i mål på en av ligaens fremste kandidater for å vinne årets sluttspill.

Så hvorfor har Minnesota egentlig en sjanse? Jo, fordi de har tre centere som er blant de beste i ligaen når det gjelder defensivt spill. Zach Parise, Mikko Koivu og Matt Cullen er alle spillere som tar skikkelig ansvar, jobber hardt begge veier og kan være avgjørende faktorer for at en serie skal tippe deres vei. Men, de er avhengige av hjelp rundt seg. Nå kan riktignok Parise score nok mål, men flere må bidra. Derfor har de også tradet til seg Jason Pominville som definitivt tar ansvar når det behøves. I tillegg har de Cal Clutterbuck og Devin Setoguchi som er to spillere som kan være med å avgjøre kamper til lagets fordel, om de andre tre har dagen. Offensivt mangler de dog Dany Heatley som er ute med en skulderskade. Defensivt er det Ryan Suter som ble hentet inn før sesongen, som skal holde stand. Han får med seg Jonas Brodin som har gjort en svært god sesong til å være en så ung back. I mål er det Niklas Backstrom det stoles på, og han kan være helt avgjørende om han blir “hot” på riktig tidspunkt. Men, det tidspunktet er nå.

Anaheim Ducks – Detroit Red Wings

Anaheim er en av sesongens beste lag, men lite har vært snakket om klubben i amerikanske medier. Riktig nok er de i California som ikke er blant de mest vintervennlige områdene, men det er ikke mer enn 6 år siden de vant Stanley Cup for første gang. Ryan Getzlaf, Corey Perry og Bobby Ryan. Pass opp! De er lagets offensive stjerner, og de bidrar virkelig når det behøves. De har også nok av rutine rundt seg. Teemu Selanne og Saku Koivu har mange år bak seg i verdens tøffeste liga, og skal Anaheim gå langt, så må de være i godt slag og hjelpe laget offensivt med jevne mellomrom. Defensivt har Sheldon Souray fått en ny vår etter flere vanskelige år i Edmonton, også har de Francois Beauchemin som kanskje er en av ligaens mest undervurderte backer. I mål har de målvaktsparet Jonas Hiller og Jonas Fasth som begge har potensiale til å stå bak et lag som går hele veien.

I Detroit har det vært stor spenning denne sesongen. Først og fremst på om laget kunne tåle tapet av Nicklas Lidström, som la opp etter fjorårets sesong. De mistet også Brad Stuart, en svært habil defensiv back. Det var også lenge usikkert om laget i det hele tatt kom til å klare å kvalifisere seg til årets sluttspill, da de i hele år har vært inn å ut av den viktige 8.plassen som sikrer sluttspill. Laget endte til slutt som nr. 7 etter å ha vunnet de siste 4 kampene, og neglebitingen var over da de på siste dag sikret seg sin 22. strake sluttspillsplass. Offensivt er det Pavel Datsyuk og Henrik Zetterberg som må dra lasset, og med 9 og 10 poeng på de siste 4 kampene, så har de virkelig varmet opp til sluttspillet. En annen de trenger å ha i form er Johan Franzen, som har vist før at han kan være viktig å ha i sluttspillet. Ellers må de få mer offensive bidrag fra både Damien Brunner og tredje og fjerde rekka om de vil komme langt i sluttspillet. Defensivt blir målvakten Jimmy Howard svært viktig, da med unntak av Niklas Kronwall og Jonathan Ericsson, så har resten av backbesetningen lite erfaring fra sluttspill.

En morsom kuriositet er at for 10 år siden var Mike Babcock hovedtrener for Anaheim Ducks, som den gang var rangert som nr.7 i West. De slo da ut Detroit Red Wings som var rangert som nr. 2 i West i første runde(4-0 i kamper). I år, er visa omvendt. Babcock er hovedtrener for Detroit som er rangert som nr. 7 og møter Anaheim som er rangert som nr.2. De har også møttes i Conference-finalen i 2007, da vant også Anaheim(4-2 i kamper). I 2009 fikk dog Detroit sin revansje da de vant 4-3 i kamper i 2.runde.

Vancouver Canucks – San Jose Sharks

Sedin-tvillingene mot Thornton & co. Det er en av gruppene som kommer til å gå skuffet hjem, og som fortsatt vil få stempelet som “Playoffs-chocker”. Vancouver er et offensivt lag, og har fryktelig mange som kan bidra om det skulle behøves. Alexandre Burrows, Jannik Hansen, Ryan Kesler og Mason Raymond er alle spillere som er gode begge veier og som kan være avgjørende for om laget lykkes i årets sluttspill eller ikke. Klubben har også hentet inn Derek Roy, som gir litt ekstra hjelp sentralt. På den defensive siden har de kanskje det beste målvaktsparet i ligaen i Roberto Luongo og Cory Schneider, og de har en solid gruppe i backbesetningen. Alexander Edler, Dan Hamhuis, Kevin Bieksa og Jason Garrison er alle solide backer som kan både holde unna defensivt og være med offensivt.

Det hvor San Jose hovedsakelig er best, er langs sentrallinja offensivt. Joe Thornton, Logan Couture og Joe Pavelski er alle glimrende centere, og også fleksible til å spille hvor som helst offensivt. Laget blir også  helt klart avhengige av at Patrick Marleau og Logan Couture fortsetter å score mål, men samtidig har de mange som kan være med å gi laget flere offensive strenger å bygge på. Ved å bruke Marleau på rekke med Couture, har de fått spredd slagkraften mer noe som har gjort at Couture har kommet til langt flere avslutninger og gjort mer mål enn tidligere. Laget må også håpe at Martin Havlat kommer i gang tidlig. Fordelen med å ha så mange gode centere, er at de kan spre de utover rekkene om laget skulle slite med å score mål, slik at de kan prøve å få i gang flere spillere samtidig. Defensivt er det i utgangspunktet Dan Boyle og Brent Burns man må stole på, begge har slått litt tilbake i år, etter å ha blitt kraftig kritisert tidligere. Men, Burns har faktisk etter deadline blitt flyttet opp på vingen for å skape mer trykk offensivt. Derfor må de stole på at Brad Stuart og de andre backene spiller relativt feilfritt slik at de henger med i kampene. Fordi de kommer ikke til å få mye poeng fra backene. I buret må de stole på at Antti Niemi holder det rent, og han har gjort akkurat det før(vant Stanley Cup med Chicago i 2010). Så blir spørsmålet, hvem av lagene klarer å få i gang maskineriet tidlig?

St. Louis Blues – Los Angeles Kings

Dette er de to lagene som kanskje er mest like av de som møter hverandre i sluttspillserien. Og det er kanskje litt rart, med tanke på at Los Angeles har vunnet åtte kamper på rad mot St. Louis, og de slo dem 4-0 i kamper i fjorårets sluttspill. De har også møttes i sluttspillet tre ganger tidligere, og alle gangene har det endt 4-0 i kamper til en av lagene.

St. Louis har fått på plass et lag som har haugevis med to-veis spillere og bidragsytere. Patrick Berglund, Chris Stewart, David Backes, David Perron, T.J. Oshie og Andy MacDonald er alle spillere som er defensivt ansvarlige og som kan være med offensivt. Problemet til St.Louis er kanskje at de mangler en skikkelig offensiv spiller. På backsida så har de Alex Pietrangelo og Kevin Shattenkirk som er godt med offensivt, i tillegg har de Jay Bouwmeester og Barret Jackman som er defensivt viktige. Alle kan dessuten logge mange minutter og tåler mye istid. Spørsmålet for Blues er om målvaktene Jaroslav Halak eller Brian Elliott klarer å bli “hot” på riktig tidspunkt.

Los Angeles er regjerende mester. Ganske likt som St.Louis så har de mange spillere som er defensivt ansvarlige. Anze Kopitar, Mike Richards, Jeff Carter, Justin Williams, Jarret Stoll og kaptein Dustin Brown er en god “core” og ha. I tillegg har de enkeltspillere som kan forandre kamper om det behøves. Defensivt har de Drew Doughty som er en av ligaens beste, Rob Scuderi som er en solid defensiv back og flere unge backer i Voinov, Martinez og Muzzin. Samtidig har de også en en av ligaens beste målvaktsduoer i Jonathan Quick og Jonathan Bernier. Hvis du vil få en generell oppfatning av hva NHL og Playoff-hockey er, så er det kanskje denne serien du bør se.

Hvem tror du vinner?
Hvilken serie skal du se?
Eastern eller Western?

Kommenter eller si din mening på vår facebook-side!

Marc-Andre Fleury fikk sin 22. seier for sesongen mot Montreal Canadiens.  Foto: Bridget Samuels

Skrevet av: Kjell Reidar Stokdal.

De to øverst rangerte lagene i den østre avdelingen møttes til kamp, men Canadiens maktet ikke å minske luken opp til Penguins og tapte 6-4 i Pittsburgh natt til torsdag. Igjen spilte nykommerne en stor rolle for hjemmelaget.

Selv med Sidney Crosby, Evgeni Malkin, James Neal og Paul Martin på skadelista ble Penguins et nummer for store for sine motstandere. Uten sine største stjerner på isen ble hjemmelaget nødt til å spille mer fysisk og være effektive, en plan som fungerte til punkt og prikke.

Kampen startet med et energinivå som minnet om sluttspillhockey. Taklinger ble delt ut på løpende bånd og etterhvert kom også målene som bær av ulike slag på en snor. Brandon Sutter satte matchens første puck i buret et par minutter før halvspilt periode da han limte en puck opp i vinkelen bak Peter Budaj. Få strakser senere fant Brendan Morrow samme åpning, og hjemmelaget tok en tidlig 2-0 ledelse. Jarome Iginla økte til 3-0 like før første pausen med sitt 1100. NHL-poeng i power play.

Carey Price tok over rollen som skuddstopper for gjestene fra Canada i den andre perioden, en jobb som har vært svært travel de siste. Tolv baklengs var fasiten på de siste to kampene for Canadiens før nattens oppgjør, og det ble ingen god opplevelse for målvaktene i denne kampen heller. Drøye fire minutter ut i midtperioden fikk Morrow servert en perfekt tvers-over pasning fra Beau Bennett og pirket inn sitt andre for kampen, 4-0.

Kaptein Brian Gionta reduserte noen minutter senere, men det tok ikke lenge før Penguins igjen økte ledelsen til fire. Sutter scoret sitt andre for kvelden i overtall. Montreal hang mer med på notene, var mer effektive i denne perioden og fikk satt en ny redusering før den siste pausen.

Rookie Gabriel Dumont ga gjestene et lite håp da ha han hamret inn sitt første mål i NHL bak Marc-Andrè Fleury i starten av den siste perioden. Håpet slukket derimot da svenske Douglas Murray brøt en 147-kampers måltørke. Med det har samtlige av Penguins’ nykommere sørget for nettkjenning for sin nye arbeidsgiver. Sekunder før slutt pyntet Andrei Markov på resultatet med 6-4 reduseringen som ble punktumet i et fartsfylt og energisk toppoppgjør i den østre avdelingen.

Kampens tre stjerner:

* Brendan Morrow (2 mål, assist)

** Brandon Sutter (2 mål)

*** Douglas Murray (mål)

Evgeni Malkin ble matchvinner mot Carolina Hurricanes med målet som sikret seier i Atlantic Division for Pittsburgh Penguins. Foto: Clydeorama (Flickr)

Skrevet av: Kjell Reidar Stokdal.

Carolina Hurricanes kunne ikke forhindre at Pittsburgh Penguins vant sin første Atlantic Division-tittel siden 2007/08 sesongen. Hjemme i PNC Arena i Raleigh var det de gjestende pingvinene som hadde mest krefter igjen i slutten, og dro med seg to nye poeng i kofferten.

Etter at kaptein Crosby ble skadet i kampen mot Islanders 30. mars, så det ut som laget manglet limet som holdt de sammen. To strake tap fulgte i de første kampene “Sid the Kid” mistet, med en målforskjell på tafatte 2-10. Heldigvis for Penguins kan det nå se ut som de kampene heller var en baksmell etter seiersrekken på 15 kamper, og ikke et kollektivt kollaps som følge av at Crosby ble satt ut av spill.

Hjemmelagets back Joe Corvo fikk satt inn 1-0 etter 4 minutter, i overtallspill der han sendte avgårde et skudd som målvakt Fleury ikke så utgangen på. Halvannet minutt senere kom utligningen. Robert Bortuzzo scoret sitt andre for sesongen på en flott pasning fra Pascal Dupuis som lurte hele Hurricanes-forsvaret.

Senere i perioden var det duket for Brenden Morrow’s første nettkjenning i Penguins-drakten. Tidligere Carolina-spiller Jussi Jokinen stjeler pucken fra sine gamle lagkamerater i offensiv sone, serverer en oppmerksom Morrow som elegant drar bort en back og løfter pucken opp i vinkelen bak burvokter Justin Peters. Ledelsen holdt ikke lenge denne gangen heller. Under to minutter senere var lagene like langt da Bobby Sanguinetti kopierte Corvos skudd og satte inn 2-2, som stod seg ut perioden.

Midtperioden ble ikke like målrik som den første. Begge lag hadde sine sjanser, spillet bølget frem og tilbake, men målvaktene stod solid og sørget for at det fortsatt var dødt løp før de siste 20 minuttene.

Riley Nash ordnet ny ledelse for Hurricanes tidlig i tredje periode, på en retur etter et skudd fra Tuomo Ruutu, og et bra forarbeid bak målet av Chad LaRose. Sluttspillet er så godt som umulig å nå for Canes, selv med seier, men det var god stemning i PNC Arena etter laget nå igjen ledet kampen.

Gjestene hadde derimot spart krutt. De  malte på med skudd og halvsjanser anført av en ivrig Evgeni Malkin og hans rekkekompiser. Allikevel var det fjerderekka ved rookie Beau Bennett som endelig fikk omsatt pucken i mål. Bennett skled innover mot målvakt Peters fra hans venstre side og fikk avsluttet. Peters fikk satt noe av kroppen bak pucken, men returen havnet via en medspiller og i nettet bak ham, 3-3.

Sekunder senere var Evgeni Malkin og Jarome Iginla på full fart inn i motstanderens sone. Samspillet førte til et skudd fra Iginla, returen  havnet hos Malkin, og med det var kampen snudd. Carolina presset på for en utligning i sluttminuttene, men Fleury nektet dem nettkjenning. Pascal Dupuis fastsatte sluttresultatet til 5-3 et par sekunder før signalhornet som markerte kampslutt var over og sørget med det for Hurricanes sjette strake tap.

Alle de tre offensive tilskuddene (Morrow, Iginla og Jokinen) som ble hentet til Pittsburgh før overgangvinduet stengte har nå scoret mål for sin nye arbeidsgiver. Jobben med å få de enda mer samspilte vil fortsette resten av grunnspillet for å gjøre dem klar til sluttspill. Divisjons-tittelen sikrer pingvinene fra stålbyen en topp 3 seeding til alvoret virkelig starter i begynnelsen av neste måned.

Kampens tre stjerner:

* Pascal Dupuis (mål, 2 assist)

** Evgeni Malkin (mål)

*** Riley Nash (mål)

Ryan Miller har slitt mot skuddkåte pingviner de siste årene, men uten Sidney Crosby på isen gikk det bedre. Foto: Bridget Samuels.

Skrevet av: Kjell Reidar Stokdal.

Pittsburgh Penguins jaktet på sin egen NHL-rekord fra 1992/93 sesongen, som lød på 17 strake seirer. Buffalo Sabres skulle derimot vise seg å sette kjepper i svømmeføttene deres, og sørget for å stoppe seiersrekken på 15 kamper.

Alt gikk på skinner for Penguins i mars. Laget slapp inn færre mål i kampene, satte sammen en seiersrekke som varte hele måneden og fikk i tillegg hentet inn to av de heteste overgangsobjektene Brenden Morrow og Jarome Iginla i løpet av de siste dagene før vi gikk over i april. Sidney Crosby ble derimot skadet i “den perfekte månedens” siste kamp, og han så de ut til å savne i nattens hjemmeoppgjør mot Sabres.

Kampen startet bra for hjemmelaget, med gode tendenser spesielt fra trioen Iginla, Malkin og Neal. Midt i den gode perioden dro dessuten Sabres back Mike Weber på seg en double minor, og ga Penguins muligheten på et 4 min langt power play. Her slet de imidlertid med å etablere et skikkelig angrepsspill, og det var heller gjestenes Kevin Porter som først fikk satt en puck i mål med en mann mindre på isen, etter en brutal tabbe av Matt Niskanen i egen sone. Iginla fikk utlignet noen minutter senere i samme overtallspill, med sitt første mål for Penguins, men så var det fullstendig stopp.

Tomas Vokoun, som startet kampen i buret for hjemmelaget hadde ikke sluppet inn mål i sine tre siste opptredener, måtte se den andre pucken forsvinne bak seg før perioden var slutt, da Steve Ott sendte Buffalo opp i en 2-1 ledelse. Andre periode startet ikke bedre for den Tsjekkiske målvakten. Etter at Cody Hodgson og Porter hadde smelt inn to nye må til, var det over og ut. Marc-Andrè Fleury som har slitt med en skade i det siste tok over for Vokoun tre og et halvt minutt ut i den andre perioden. Resten av kampen ble målløs, og sluttresultatet endte med 4-1 seier til Buffalo Sabres.

Foruten Crosby, manglet også Penguins sine to beste backer denne sesongen i Kris Letang og Paul Martin. Det syntes forbausende godt hos et lag som på papiret fortsatt skal være solid, spesielt offensivt. Sabres, som selv sliter med skader var overlegne i alt annet enn sitt eget overtallspill, vant skuddstatistikken 29-20 og fikk en fullt fortjent seier i Consol Energy Center.

Kampens “tre stjerner”:

* Kevin Porter – Sabres (2 mål)

** Jason Pominville – Sabres (2 assist)

*** Steve Ott – Sabres (1 mål)

Jarome Iginla (bilde). Foto av: Dinur (Flickr).

De nyervervede spillerne Jarome Iginla og Mats Zuccarello Aasen spiller for sine respektive lag i kveld meldes det på Twitter. 

Mats Zuccarello Aasen ble hentet tilbake til New York Rangers fra Metallurg Magnitogorsk for å tilføre en ekstra dimensjon til laget frem mot sluttspillet. Det er ventet at nordmannen vil få flere muligheter i blant annet overtallspillet, som har vært under par i det siste for NYR. New York Rangers spiller mot Montreal Canadiens klokken 24:00 norsk tid.

Pittsburgh Penguins tradet til seg Jarome Iginla fra Calgary Flames tidligere denne uka for Kevin Agostino, Ben Hanowski og et 1st round pick i 2013 draften. Det er ventet at Iginla vil ta plass på rekka med Malkin og Neal samtidig som han vil få sjansen i overtall. Pittsburgh Penguins spiller mot New York Islanders 18:00 norsk tid.

Alexander Semin (her for Washington Capitals i fjor) Foto: Bridget Samuels

Med alle ryktene som svirrer rundt i NHL i forhold til hvem som skal trades hvor osv, så tar vi en titt på tre kontraktsigneringer som har skjedd den siste uka. To av dem er kontraktsforlengelser, og de det gjelder er Alexander Semin(Carolina Hurricanes) og Lubomir Visnovsky(New York Islanders). Den siste er den ungen backen Danny DeKeyser(Detroit Red Wings), som aldri ble draftet og var en UFA(unrestricted free agent) som signerte sin første proffkontrakt.

Alexander Semin

Spilte ifjor for Washington Capitals, og var haugevis med spekulasjoner om denne mannen rundt “Trade Deadline” ifjor, da han var på utgående kontrakt og spørsmålet var om Capitals skulle satse på sluttspill-suksess, for så å prøve å re-signere han. Eller, om de skulle trade han til en annen klubb slik at de var sikret å få noe tilbake. Ingen av delene skjedde.

I off-season signerte den ettertraktede Semin for Carolina Hurricanes. Han signerte kun en ett-års kontrakt. Det var egentlig en risiko for både spiller og klubb. Semin fikk sjansen til å vise at han var verdt pengene, og Hurricanes fikk sjansen til å evt. ikke binde seg over lang tid, skulle det ikke fungere. Med 30 poeng på 30 kamper, og et Hurricanes på Playoffs-jakt så har både Semin overbevist og “Canes” blitt overbevist.

Derfor har partene forhandlet seg frem til en kontrakt som strekker seg over 5 år til etter årets(Dvs. ut våren 2018). Dette vil gjøre at han fortsetter å være klubbens nest best betalte spiller, da han vil tjene $35M gjennom kontraktstiden. Det vil si at han tjener $7M i året for å være en ledende offensiv spiller for Carolina Hurricanes. Han har dog ikke fått en NTC(No trade clause) eller en NMC(No Movement Clause), så hvis det skulle gå skeis etterhvert, så kan han trades til en annen klubb.

Lubomir Visnovsky

Ble tradet Fra Anaheim Ducks til New York Islanders før denne sesongen. Og den 36-årige backen er blant den eldre garde i et nokså ungt Islanders-lag. Så kan en jo spørre seg om hvorfor et ungt Islanders-lag vil skrive under en kontrakt med en eldre back. For Visnovsky har skrevet under en to års-kontrakt som gjelder fra og med neste år(dagens kontrakt går ut etter sesongen).

Visnovsky får $ 4.75M pr. år og blir klubbens best betalte back. Grunnen til at Islanders velger å signere en +35 kontrakt med han er at de synes fortsatt at han er en god offensiv back, noe som passer bra med et ungt offensivt lag. Samtidig vil de ha han fordi han kan være en god mentor for hovedsakelig de unge backene i laget, men også egentlig for alle de unge spillerne. En annen årsak er at de ikke vet om veteranen Mark Streit signerer en ny kontrakt med klubben, og da ville de ha sikret at minst en av veteranene ble med videre. Man tenker da at mannen som for to år siden var med i Norris-diskusjonen(NHL’s beste back pris) er et godt valg.

Danny DeKeyser

Den unge backen Danny DeKeyser har signert en to-års “entry level”-kontrakt med Detroit Red Wings. Han har de siste tre årene spilt college-hockey for Western Michigan University og er hovedsakelig en allround back, med mest fokus på det defensive spillet. Det var interesse fra rundt halvparten av klubbene i NHL, men i følge Bob McKenzie(TSN-profil) skal i tillegg til Red Wings, disse klubbene ha vært med i kampen helt til det siste: Nashville Predators, Edmonton Oilers, Anaheim Ducks og St. Louis Blues.

Egentlig skulle DeKeyser har signert på torsdag for den klubben han valgte, men avgjørelsen ble ikke tatt før tidlig fredag. Og selv da måtte klubber vente spent, fordi DeKeyser selv ville ringe rundt til de som var interesserte for å fortelle dem om avgjørelsen sin. På kvelden fikk pressen og fansen vite at valget hadde falt på Detroit. Grunnene til at det vippet i Detroit sin favør kan være disse: Han har spilt for Western Michigan University(som ikke er langt unna Detroit) i tre år. Han spiller på lag med sønnen til Jim Nill(som er assistant GM i Detroit) og favorittlaget til DeKeyser er Detroit. I tillegg kan det ha med å gjøre at Detroit har mistet mange i backrekka de siste årene, og DeKeyser føler at han har en skikkelig sjanse til å ta en plass på laget.

DeKeyser er en 23 år gammel, 90kg tung og 190cm høy back. Han har i følge både GM Ken Holland(Detroit) og Ass. GM Paul Fenton(Nashville), god bevegelighet/mobilitet og bra defensiv oversikt/nærvær på isen. Han kan bruke størrelsen, rekkevidden og mobiliteten sin til å holde folk unna. Han er en back som kommer til å stoppe folk, i tillegg har han en bra første pasning ut av sonen enten som første pasningslegger i angrespill eller i en hurtig overgang fra defensivt til offensivt spill . Han ble også kåret til NCAA’s beste back denne sesongen.

Detroit’s GM Ken Holland sa følgende om DeKeyser:

“He needs to practice,” Holland said. “I would say that at the pro level, he’s a defensive defenseman. He’s got to get stronger.

“He’ll be with us the rest of the regular season. When he plays is up to Mike Babcock, but we’re not holding tryouts. We’re trying to make the playoffs. Danny understands that we’re in a playoff race.”

DeKeyser’s biggest asset is his mobility. He’s been on the radar of many an NHL scout since last year, and several in the Wings organization have kept a close eye on him. They’ve been impressed with how he’s grown into his frame, and his maturity.

“We’re very, very happy to add him to our club,” Holland said.

Jarome Iginla tradet til Penguins. Foto av: Dinur (Flickr).

Calgary Flames sin kaptein igjennom de siste 9 årene og assisterente kaptein i de 4 årene før det, Jarome Iginla sier farvel til Western Conference i denne omgang. Kanskje for alltid. Det som lenge så ut til å bli en trade fra Calgary til Boston Bruins, snudde på flisa sent i natt/tidlig i dag norsk tid. Han ville heller til Pittsburgh for å spille med et par av verdens beste spillere. I retur for overgangen til 35-årige Iginla får Calgary de to college-spillerne Kenneth Agostino og Ben Hanowski, i tillegg til at de får Penguins sitt 1.runde draftvalg i årets draft.

Kenneth Agostino er en 20 år gammel venstreving som spiller for Yale University, og har de siste to sesongene plukket såvdt over 1 poeng pr. kamp. Ben Hanowski er også en ving, er 22 år gammel og spiller for St. Cloud State University. Han har plukket såvidt under 1 poeng pr. kamp de siste to årene. Calgary Flames får to spillere de mener kommer til å bli gode NHL-spillere i fremtiden.

Jarome Iginla har vunnet mange troféer mens han har spilt for Calgary. Hovedsakelig har det vært individuelle priser, men han har også vunnet to Memorial Cups (juniorliga-sluttspill før han kom til NHL), et VM-gull for juniorer(1996), et VM-gull(1997) og to OL-gull(2002, 2010). Av de individuelle prisene har han vunnet Maurice Richard Trophy (flest mål i NHL i løpet av grunnserien) to ganger(2002, 2004), Art Ross Trophy(mest poeng i NHL) en gang(2002), blitt tildelt NHL Leadership/Humanitarian Award “King Clancy Trophy”(pris for utenomsportslige ting) en gang(2004) og blitt stemt fra som NHL’s mest verdifulle spiller(NHL MVP Selected by NHLPA “Lester B. Pearson Award”) en gang(2002). I tillegg har han vært på All-star laget uttallige ganger igjennom sin karriere.

Så hvorfor blir han tradet vekk?

Nok en gang virker sesongen å bli mislykket for Calgary(ligger på 14.plass og nest sist i Western Conference), og de har de siste årene fått kritikk for at de ikke har et slagkraftig nok lag til å være med å kjempe om å vinne Stanley Cup. Sist de var i finalen var i 2004, og siden den gang har det bare gått en vei for klubben, uten at dagens General Manager Jay Feaster har hatt lyst til å se realiteten å prøve å bygge et nytt lag. Hovedgrunnen til det er at de har hatt Iginla, som selv som 35-åring er en av ligaens beste målscorere. Nå virker det som Feaster endelig(vil noen si) har sett realiteten i øynene og prøver å få inn “assets”(unge talenter og draftvalg) for veteranene sine, istedenfor å prøve å få inn gjennomsnittlige NHL-spillere som bare får klubben til å resirkulere sin prosess som et et gjennomsnittelig eller middelmådig lag. Og en ting er sikkert, Feaster kommer til å få kritikk for denne avtalen også. Rett og slett fordi det fantes mer “sexy” trade-valg der ute.

Det skal derimot sies at det er Iginla som virket å måtte ha siste ordet i saken, og han ville til Pittsburgh. For Pittsburgh sin del, som da har styrket laget med Douglas Murray, Brenden Morrow og Jarome Iginla den siste tiden. Så vil det si at de har hentet til seg  tre lojale veteraner, to av dem kapteiner, med tilsammen 37 års erfaring NHL-spill.

Det koster kanskje å prøve å vinne Stanley Cup, men når Penguins står med 13 seire på rad og trader for å forbedre laget så det griner, da lukter det svidd! Om Western Confernce puster lettet ut for at man endelig er kvitt Iginla, så ble det langt mer seriøst i Eastern Conference. En kan bare tenke seg at Boston Bruins møter Pittsburgh Penguins i årets sluttspill. Pass opp. “Incoming…”

Hvor får vi årets viktigste trade i boks?

I en kort og litt merkelig sesong, så er det flere lag som er ute etter å forsterke før årets avslutning på sesongen, slik at de enten kan havne i sluttspill, eller allerede ligger rimelig godt ann og vi forsterke ytterligere. Pittsburgh Penguins har allerede gjort et par trades, men hvem andre vil være på jakt? Og, hvem blir jaktet på?

Når det kommer til lag som er villige til å hente spillere, så har de fleste lagene i utgangspunktet nok “cap space” opp til lønnstaket, slik at de kan gjøre plass til spillere som har høyere lønn enn hva de evt. må trade bort. Men, denne gjelder kun på slutten av sesongen. Det er kun Philadelphia Flyers og Vancouver Canucks som i utgangspunktet har lite å gå på i forhold til “cap space”, men de har spart opp penger her pga spillere som er sendt ned, skader(IR) osv(det har også de fleste lagene gjort)… Det betyr at de har spart opp en høyere sum på “caphit” som de kan ta inn i laget på nåværende dato(du kan si at de har samlet opp renter av penger de ikke har brukt). Slik at alle lagene i NHL har få problemer med å løse trades økonomisk denne sesongen.

Pittsburgh Penguins, Boston Bruins, Chicago Blackhawks, New York Rangers, Los Angeles Kings, Anaheim Ducks, Detroit Red Wings, St. Louis Blues, Vancouver Canucks, osv…man kan nesten nevne 25 lag som er ute etter å evt. gjøre en trade som får laget sitt inn i sluttspillet. Derfor kan årets Trade Deadline enten bli en skikkelig bonanza-fest av overganger, eller dagen kan bli skikkelig ørkenpreget, med en sjelden ørkenball rullende over skjermen en gang eller to(en litt “kjedelig” overgang). Uansett så er det mer spenning opp mot fristen i år, enn det som var i fjor.

Spennende overgangsobjekter:

Jarome Iginla(bilde) på vei bort? Foto av: Dinur (Flickr).

Jarome Iginla

Har spilt hele sin NHL-karriere for Calgary Flames. Men, nok en gang, så ser det ut til at den kanadiske klubben gjør en dårlig sesong, og Jay Feaster må kanskje bite i det sure eplet og trade sin superstjerne avgårde. Noe om også kan bli det siste han gjør som General Manager i Calgary.

Det ryktes at Iginla har levert en liste på fire klubber han kan tenker å bli tradet til. Listen skal inneholde følgende lag: Boston Bruins, Chicago Blackhawks, Los Angeles Kings og Pittsburgh Penguins. Hittil er det Boston og Pittsburgh som har vært mest frempå ved å ha meldt stor interesse. Iginla selv har ikke ønsket å spekulere i om han blir eller drar til media, selv om interessen rundt saken er stor. Hva skal så Calgary ha i retur? Enten en ung og veldig god NHL-spiller + et veldig godt talent + et høyt draftvalg eller flere veldig gode talenter + et høyt draftvalg.

Marian Gaborik, overraskende trade bort? Foto: Bridget Samuels

Marian Gaborik

Det har vært flere rykter rundt Marian Gaborik før Trade Deadline. Han har sviktet offensivt denne sesongen, og med den lønna han tjener i New York Rangers, så tar det ikke langt tid før ryktene svirrer. Hovedgrunnen til det er at har blitt “degradert” til tredje rekka offensivt ved flere anledninger og har ikke produsert mer enn 19 poeng på 32 kamper og samtidig -5 i pluss/minus statistikken. Det er selvfølgelig en rekke interesserte her også, men Rangers er evt. kanskje mest interessert i å trade han til Western Conference hvis så skulle skje. Da er Vancouver Canucks, Los Angeles Kings og Detroit Red Wings opplagte alternativer, hvis de skulle legge det rette budet på bordet. Rangers vil da være ute etter å få en spiller eller flere offensivt, for å styrke dybden.

Roberto Luongo

Roberto Luongo har spilt strålende uke for Canucks. Foto: Bridget Samuels

Selv om han har stått godkjent for Vancouver Canucks denne sesongen, så er det fortsatt interesse for både Vancouver i det å trade han til en annen klubb, og for andre klubber i å hente Luongo. Fortsatt skal Florida Panthers, Tampa Bay Lightning og Toronto Maple Leafs være hete alternativer til en evt. trade.

Problemet for Canucks denne sesongen, er at alle disse klubbene har fått forbedringer/utviklingen på denne plassen i egen klubb, og det kan fortsatt virke vanskelig å få tradet vekk en Luongo med en ganske høy cap og lønn.

Ved en evt. trade, så er canaderne ute etter offensive spillertyper.

Jonathan Bernier

En annen goalie som er svært ettertraktet, er Los Angeles Kings-målvakt
Jonathan Bernier. En spiller som allerede i fjor ville bort fra klubben, da
Kings allerede har eminente Jonathan Quick i buret. Det finnes en rekke
interessert lag. Tampa Bay Lightning har tidligere vist interesse, men kanskje
spesielt New Jersey Devils og Calgary Flames kan være hete alternativer.

Grunnen til det er at begge lag har aldrende burvoktere, og i tillegg så kan
Flames evt. friste med Iginla i retur. Om de selvfølgelig får mer enn Bernier i
avtalen. Det kan åpne for flere trades for Kings i forhold til å forme laget
som skal prøve å hente Stanley Cup igjen.

Mike Ribeiro

Ribeiro kan fort bli årets “rental”. Dvs. eldre god spiller som blir tradet for
et “playoff-run”. Nå har det dog blitt litt fart på Capitals den siste tiden, og
senteren kan faktisk være uaktuell om det skulle fortsette. Hvis Capitals
skulle gå på noen smeller den siste uka, så kan det hende de velger å trade
han bort mot yngre spillere offensivt, draftvalg eller en sårt trengt back.
Da vil det i så fall være mange “kjøpere”.

Jay Bouwmeester

Skulle Calgary velge å kjøre en “firesale”, hvor mesteparten av eldre garde skal bort,
så har mannen uten playoffkamper, mange klubber som gjerne vil ha han i stallen sin.
Boston Bruins og Detroit Red Wings er kanskje de lagene sombåde har plass i stallen
og yngre talenter og draftvalg å bytte tilbake. Evt. en ung etablert spiller i en tradepakke.
Det skal sies at det er flere klubber som kan sette sammen spillere og draftvalg av interesse for Calgary Flames.

Forwards (andre alternativer)

Ales Hemsky (Edmonton Oilers) – Ingen Trade Deadline uten spekulasjoner om Hemsky bort fra et ungt Oilers-lag.
Paul Stastny (Colorado Avalanche) – Avalanche har bedre yngre sentere. Stastny trades mot vinger eller backer.
Ryane Clowe (San Jose Sharks) – Utgående kontrakt, “rental” for en klubb på jakt etter Stanley Cup. Draftvalg vil gå andre veien.
Drew Stafford (Buffalo Sabres) – Ryktes å ville bort. Spilt dårlig denne sesongen, og i riktig trade alder. Er 27 år.
R.J. Umberger (Columbus Blue Jackets) – Ny GM Kekalainen vil nok forme sitt eget lag. Umberger kan lett trades bort.

Backer (andre alternativer)

Ryan Whitney (Edmonton Oilers) – Kontrakten går ut og han vil ikke signere ny. Flere klubber ute etter backer.Ladislav Smid (Edmonton Oilers) - Utgående kontrakt, lite forhandlinger har vært. Lukter trade hvis man finner en kjøper.
Jordan Leopold (Buffalo Sabres) – Sabres virker å komme inn i en rebuild-fase. Leopold byttes mot draftvalg.
Robyn Regehr (Buffalo Sabres) – Draftvalg eller yngre spillere vil også komme inn for Regehr om man kan finne kjøper.
Dan Boyle (San Jose Sharks) – Ryktes at Ron Wilson er ute etter en like shakeup. Klubben er på grensa for playoffs, skulle man ikke klare det, så er det greit å få inn noe for en gammel back som tjener mye.
Keith Yandle (Phoenix Coyotes) – Ikke akkurat noe de har lyst til å gjøre, men Phoenix sliter med økonomien så lenge en ny eier ikke kommer inn. Men, de skal ha nok igjen for en back av Yandle’s kaliber. 26 år gammel.
John-Michael Liles (Toronto Maple Leafs) – Mye scratched denne sesongen. Kan bety at han kan forsvinne om et tilbud kommer.

Det finnes selvfølgelig flere spillere som er på utgående kontrakt og som kan bli enten “rentals” eller trades for så å signere ny kontrakt med ny klubb. Se capgeek.com for oversikt over alle kontrakter i NHL. Ellers så går det ann å se hfboards.com og thefourthperiod.com for rykter og nyheter for alle lag i NHL. Det er selvfølgelig ofte uoffisielle rykter, og det er garantert flere spillere som kan antas å være på blokka.

Hva håper du skjer før eller på årets “Trade Deadline Day”? Diskutér på vår facebook-side eller bare legg igjen en kommentar der om hva du tror eller håper skjer!

Ryktene rundt om i NHL-verden sa at det sto imellom den rutinerte veteranen Lindy Ruff, og den forholdsvis ukjente men godt meritterte Jon Cooper. Og de fikk rett. General Manager Steve Yzerman valgte å gå for en ny uprøvd NHL-trener i ukjente Jon Cooper, som har vunnet flere titler på lavere nivå.

Jon Cooper var opprinnelig advokat, men ble overtalt til å bli hockeytrener, fordi han hadde et talent. Det skal han ikke angre på i dag, da han ble utnevnt til Tampa Bay Lightnings 8 trener igjennom deres 21-årige historie. Cooper fikk “Louis A.R. Pieri Memorial Award” forrige sesong som AHL’s beste hovedtrener. Han trente da Norfolk Admirals(som var farmerlaget til Tampa Bay Lightning da, nå er de farmerlaget til Anaheim Ducks) til klubbens beste sesong gjennom tidene. Klubben satte ny proffrekord når det gjelder hockey, med 28 strake seire i grunnserien(den gamle rekorden var 18). Ble AHL-grunnseriens beste lag(Macgregor Kilpatrick Trophy), vant “East Division’s” tittel og I tillegg vant de senere Calder Cup(AHL-sluttspillet) for første gang i historien.

Denne sesongen ledet han Tampa Bay sitt nye farmerlag Syracuse Crunch til er foreløpig tabellstatistikk som sier 39-18-8. Det er laget som scorer mest i AHL denne sesongen. Akkurat de siste års statistikker og det at Cooper de siste tre årene har ledet mange av spillerne som er på vei opp i Tampa Bay-laget var nok tungen på vektskålen for Yzerman. Han har tidligere også vunnet flere titler i USHL og NAHL.

Jon Cooper sin historikk som head coach(trykk på bildet).

Se lagets egen hjemmeside: Tampa Bay ansetter Jon Cooper.